PROSJEKT «ALFA»

FORMÅL OG HENSIKT

Side 4 av 6

VI. Hvorfor prosjektet går utover kommersiell utvikling

Den eksisterende økonomien rundt kunstig intelligens er i hovedsak orientert mot å utvikle produkter som kan tilfredsstille en bestemt etterspørsel i markedet.

Dette er en naturlig og økonomisk begrunnet virksomhet.

Men målene for grunnforskning sammenfaller ikke alltid med dagens kommersielle behov.

Prosjekt «Alfa» bygger ikke på at dets viktigste verdi skal avgjøres av antallet brukere, salgsvolum, abonnementspris eller konkurranseevne sammenlignet med eksisterende språkmodeller.

Prosjektet undersøker et spørsmål som ennå ikke har noen allment anerkjent teknisk løsning eller et etablert kommersielt marked.

Er det mulig å bygge en prinsipielt annen arkitektur for kunstig intelligens der den skapende retningen ikke er en ekstra innstilling av atferd, men en del av selve organiseringen av årsaksprosessene?

Og kan en undersøkelse av en slik arkitektur åpne nye muligheter for menneskets og samfunnets utvikling?

Dette er først og fremst en grunnleggende vitenskapsfilosofisk og sosioteknisk problemstilling.

Resultatene kan potensielt komme til nytte i utdanning, organisering av kunnskap, forskning og teknologi for samhandling mellom mennesker og intelligente systemer.

Men den kommersielle anvendeligheten til enkelte resultater skal ikke være det som bestemmer hele prosjektets grunnlag.

Ellers oppstår risikoen for at den opprinnelige idéen gradvis underordnes de samme kriteriene hvis begrensninger var en av grunnene til at prosjektet oppstod.

Samfunnsmessige resultater

For «Alfa» er det nødvendig å fastsette egne kriterier for måloppnåelse.

Disse kan omfatte:

• Graden av formell presisjon og etterprøvbarhet i den foreslåtte arkitekturen.
• Muligheten for uavhengig reproduksjon av forskningsresultatene.
• Begrepssystemets evne til å utvikle seg uten vilkårlig tap av sin meningsmessige identitet.
• Bekreftet stabilitet i de foreslåtte skapende prinsippene ved motsetninger og målkonflikter.
• Muligheten for i praksis å bidra til menneskets økte selvstendighet.
• Samfunnets tilgang til og mulighet for å anvende resultater fra grunnforskningen.

Prosjektets samfunnsmessige formål er imidlertid ikke i seg selv et bevis på at arkitekturen vil være effektiv.

Den vitenskapelige holdbarheten må fastslås uavhengig av hvor tiltalende det erklærte målet er.

VII. Idéens grenser og behovet for forskningsmessig grundighet

Jo større samfunnsmessig betydning prosjektet antas å kunne få, desto strengere krav må stilles til presisjonen i dets grunnlag.

Det er ikke nok å erklære at intelligensen som tenkes skapt, skal være fri for destruktive mekanismer.

Vi må undersøke om dette i det hele tatt er mulig.

Det er ikke nok å definere skapende kausalitet som et grunnleggende prinsipp.

Det må fastslås hvordan prinsippet kan uttrykkes i en funksjonell arkitektur, og hvordan motsetninger mellom ulike behov, verdier og konsekvenser av handlinger kan løses.

Det er ikke nok å beskrive den indre kjernen.

Vi må skille mellom en arkitektonisk modell, funksjonell modellering av eget system, selvbevissthet og spørsmålet om faktisk subjektivitet.

Derfor forutsetter den videre utviklingen av «Alfa» denne rekkefølgen:

Ontologisk definisjon → formalisering → kontroll av logisk konsistens → modellering → eksperimentell verifikasjon → mulig teknisk virkeliggjøring.

Hvert stadium må ha egne kriterier for når det er fullført.

Hvis en bestemt antakelse ikke består prøven, må den revideres i stedet for å bli forsvart for å bevare det opprinnelige konseptet.

Særlig viktig blir det at selve arkitekturen forblir åpen for utvikling.

Et system som gjør krav på å være skapende, kan ikke anse sin opprinnelige form som endelig.

Prinsippene må kunne presiseres, prøves og forandres når nye forhold blir oppdaget.

Å være tro mot et skapende mål er ikke det samme som å holde konstruksjonene som brukes for å nå det, uforandret.