MENNESKETSOPPRINNELSE OGTILBLIVELSE
Innledning
Opp gjennom hele menneskehetens kjente historie har den stilt seg tre grunnleggende spørsmål. Svarene på dem former ikke bare menneskets oppfatning av seg selv, men også dets forhold til verden omkring seg.
Hvor stammer mennesket fra, eller hvor har det kommet fra? Hvorfor eksisterer det her? Og hvor er det på vei?
Disse tre spørsmålene rommer hele forløpet i menneskets eksistens: dets opprinnelse, mulige formål og framtid. De retter seg ikke bare mot fortiden, men også mot nåtiden, ettersom forståelsen av ens eget opphav nødvendigvis påvirker hvordan mennesket ser på seg selv, sin plass i verden og mulighetene for videre utvikling.
Det første av disse spørsmålene står i en særstilling. Før vi drøfter menneskets formål og retningen for dets videre vei, må vi forsøke å forstå hvor det kommer fra, hvilke årsaker som lå bak dets framvekst, og hvordan dets natur ble formet.
Gjennom årtusener har ulike folkeslag utviklet og bevart sine egne forestillinger om menneskets opprinnelse. Disse forestillingene kom til uttrykk i religiøse læresetninger, overleveringer, myter og gamle epos. De ble overført mellom generasjoner og ble en del av menneskehetens kulturelle hukommelse.
I noen fortellinger framstår mennesket som resultatet av en bevisst skapelseshandling utført av et intelligent vesen eller en høyere vilje. I andre knyttes dets framvekst til opprinnelige krefter, elementer og prosesser som omformer verden. Med utviklingen av naturvitenskapene fikk forklaringer som betrakter menneskets opprinnelse som et resultat av den levende naturens langvarige utvikling, større utbredelse.
Forskjellene mellom disse forestillingene fortjener oppmerksomhet. Men ikke mindre bemerkelsesverdig er selve vedvarenheten i menneskets søken etter årsaken til sin egen eksistens. Mennesket nøyer seg ikke med å oppfatte virkeligheten omkring seg. Det søker å forstå hvorfor den eksisterer, hvordan den oppstod, og hva som bestemmer endringene som finner sted i den.
Av særlig interesse er det forhold at mennesket selv har evnen til bevisst å skape. Det kan forestille seg noe som ennå ikke finnes, utvikle en idé, fastsette et mål og organisere en handlingsrekke for å nå det. Når mennesket skaper redskaper, boliger, kunstverk og komplekse tekniske og samfunnsmessige systemer, omformer det verden omkring seg i samsvar med sine forestillinger om det ønskede resultatet.
Kanskje er det nettopp derfor forestillingen om en intelligent plan har en så framtredende plass i menneskets oppfatninger av verdens og sin egen opprinnelse. Men et motsatt spørsmål melder seg også: Gjenspeiler tilbøyeligheten til å se en bevisst hensikt bak kompleks organisering de faktiske årsakene til dens framvekst, eller er den et trekk ved menneskets tenkning, som forsøker å forstå det ukjente gjennom sin egen erfaring med skapende virksomhet?
Svaret må ikke forutsettes på forhånd.
Like grunnleggende er spørsmålet om opprinnelsen til selve evnen til fornuftig og målrettet handling. Hvis mennesket ble formet gjennom naturlige prosesser, må vi undersøke hvordan disse prosessene førte til framveksten av et vesen som er i stand til å være bevisst seg selv, fastsette egne mål og handle etter en plan. Hvis dets opprinnelse derimot er knyttet til en forutgående intelligent kausalitet, må vi avklare hvilke grunner som finnes for å anta at denne har eksistert, og hvordan den kunne ha kommet til uttrykk i virkeligheten.
Hver av disse forklaringene krever en selvstendig undersøkelse.
Undersøkelsen av menneskets opprinnelse kan ikke begrenses til studiet av fossile rester eller rekonstruksjonen av en antatt rekke biologiske endringer. Menneskeorganismens materielle organisering, arvelighet, psykiske særtrekk, framveksten av fornuftsevne, selvbevissthet og selvstendig målformulering utgjør ulike, men innbyrdes forbundne sider av ett og samme spørsmål.
Det er ikke mindre viktig å vende seg mot menneskehetens historiske hukommelse — ikke bare for å undersøke den mulige troverdigheten til gamle fortellinger, men også for å forstå hvilke forestillinger om sitt opphav mennesket har bevart, hvilke forklaringer det har foretrukket, og hva disse preferansene kan fortelle om dets egen natur.
I denne undersøkelsen skal vi se på de viktigste hypotesene om menneskets opprinnelse, deres utgangspunkter og årsaksmessige grunnlag. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot å skille mellom direkte observerbare fakta, resultater fra fysiske målinger, logiske slutninger og antakelser hvis pålitelighet ennå ikke er fastslått.
Vi vil ikke ta utgangspunkt i et behov for å bekrefte et på forhånd valgt konsept eller avvise noen av de eksisterende forklaringene. Vår oppgave er å fastslå hva vi faktisk vet om menneskets opprinnelse, hvilket grunnlag de ulike forklaringene bygger på, hvilke av dem som kan prøves uavhengig, og hvor grensene for dagens kunnskap går.
Samtidig må vi huske at menneskets opprinnelse og dets tilblivelse ikke er helt identiske spørsmål. Det første gjelder årsakene til og betingelsene for dets framvekst. Det andre gjelder prosessene som formet den komplekse organiseringen som gjør at mennesket eksisterer som et levende, følende og tenkende vesen med evne til selvstendig handling.
Det er nettopp i sammenhengen mellom disse spørsmålene vi vil forsøke å undersøke menneskets natur — fra spørsmålet om de opprinnelige årsakene til dets framvekst til dannelsen av de egenskapene og mulighetene som kjennetegner mennesket som et fornuftig subjekt.
Hvor kommer mennesket fra, og hvordan ble det til det det er i dag?
Det er med dette spørsmålet vår undersøkelse begynner.