MENNESKET—ET OVERORDNET BEGREP
Kapittel 3. Retninger for videre forskning på mennesket
1. Fra grunnleggende spørsmål til et forskningsprogram
Undersøkelsen av menneskets natur krever en systematisk behandling av spørsmål som gjelder ulike sider ved menneskets eksistens.
Noen av dem er knyttet til menneskets opprinnelse og framveksten av dets komplekse organisering. Andre gjelder organismens oppbygning, muligheter, begrensninger og samspill med miljøet omkring den. Spørsmål om psykisk virksomhet, fornuftsevne, selvbevissthet og menneskets evne til bevisst å bestemme sine egne handlinger står i en særstilling.
Disse spørsmålene henger sammen, men de er ikke identiske.
En forklaring av menneskeorganismens opprinnelse avdekker ikke i seg selv naturen til den individuelle bevisstheten. Undersøkelser av fysiologiske prosesser gjør det mulig å fastslå livsfunksjonenes mekanismer, men erstatter ikke studiet av menneskets personlighet. At bestemte evner finnes, gir ikke i seg selv tilstrekkelig grunnlag for å trekke en konklusjon om menneskets opprinnelig fastlagte formål.
Derfor må den videre forskningen organiseres slik at hvert problem undersøkes innenfor sitt eget saksområde, samtidig som resultatene senere kan sammenholdes med hverandre.
Dette krever at vi fastsetter hovedretningene for arbeidet, velger egnede erkjennelsesmetoder og formulerer krav til resultatene.
2. Forskningens hovedretninger
Den første retningen er framveksten av komplekse organiserte systemer.
Før vi undersøker menneskets opprinnelse som et høyt organisert levende vesen, må vi fastslå de generelle prinsippene for hvordan komplekse systemer oppstår, eksisterer og utvikler seg.
Undersøkelsen omfatter samspill mellom elementer, dannelse av stabile strukturer, framvekst av funksjonelle forbindelser, mekanismer for selvregulering og reproduksjon samt overganger til nye organisasjonsnivåer.
Det er særlig viktig å skille mellom tilfeldige kombinasjoner av elementer, fysisk og kjemisk selvorganisering, kumulativ utvikling gjennom arv og seleksjon og målrettet konstruksjon.
Oppgaven er ikke å velge én forklaring på forhånd, men å fastslå hva hver mekanisme faktisk kan utrette, hvilke betingelser den krever, og hvor grensene for dens forklaringskraft går.
Resultatet bør være en forståelse av hvilke prosesser som kan føre til framveksten av komplekse organiserte systemer, under hvilke betingelser dette skjer, og hvilke spørsmål som fortsatt står åpne.
Den andre retningen er menneskets opprinnelse.
Undersøkelsen av menneskets opprinnelse må ta hensyn til forskjellen mellom framveksten av dets biologiske organisme, utviklingen av psykiske evner og dannelsen av intelligent subjektivitet.
Undersøkelsen må bygge på paleontologiske, genetiske, anatomiske, arkeologiske og andre tilgjengelige kilder og funn.
På grunnlag av disse dataene må vi undersøke eksisterende forklaringer på menneskets opprinnelse og fastslå deres faktiske grunnlag, årsaksmekanismer, tilleggsforutsetninger og etterprøvbare konsekvenser.
Samtidig må menneskeorganismens evolusjonshistorie, som støttes av omfattende vitenskapelig dokumentasjon, vurderes i samsvar med hvor godt de enkelte påstandene faktisk er underbygget.
Hypoteser om intelligent skapelse, biologisk konstruksjon eller kombinasjoner av ulike mekanismer kan også analyseres. Men at en slik forklaring er logisk mulig, er ikke bevis for at det beskrevne faktisk har funnet sted.
Resultatet av dette forskningsområdet bør være et system av begrunnede påstander om menneskets opprinnelse, der etablerte fakta skilles fra rekonstruksjoner, hypoteser og uløste spørsmål.
Den tredje retningen er menneskets biologiske organisering og livsmiljø.
Undersøkelsen retter seg mot menneskekroppen som et levende system med bestemte behov, muligheter, begrensninger og mekanismer for samspill med omgivelsene.
Vi må fastslå hvilke forhold som muliggjør fullverdige livsfunksjoner, bidrar til helse, utvikling og restitusjon, og hvilke som medfører for stor belastning, tvungen kompensasjon og skade.
Særlig oppmerksomhet må rettes mot menneskets fysiske organisering, typen bevegelsesaktivitet, klimatiske forhold, ernæring, rytmen mellom arbeid og hvile samt alderstilknyttede utviklingstrekk.
Resultatene vil gjøre det mulig å fastslå hvilke intervaller av livsbetingelser som er mest gunstige for mennesket.
Undersøkelsen av et fysiologisk gunstig miljø må imidlertid skilles fra rekonstruksjonen av de opprinnelige betingelsene for menneskets framvekst.
For å hevde at et bestemt miljø faktisk eksisterte i begynnelsen av menneskets historie, kreves uavhengige historiske, økologiske og andre bevis.
Resultatet av denne forskningsretningen bør være en begrunnet forståelse av hvordan menneskets organisering samsvarer med ulike livsbetingelser, og hvor grensene for dets fysiologiske muligheter går.
Den fjerde retningen er den psykiske naturen, fornuftsevnen og menneskets mulige formål.
Undersøkelsen av den psykiske organiseringen må avdekke sammenhengene mellom persepsjon, følelser, behov, hukommelse, tenkning og atferd.
Studiet av selvbevissthet, vilje, evnen til selvstendig målformulering og bevisst omforming av egen virksomhet utgjør en særlig viktig oppgave.
Her må vi skille mellom mekanismer for informasjonsbehandling, uttrykk for intelligent atferd og spørsmålet om naturen til subjektet som er bevisst seg selv og sine handlinger.
Undersøkelsen må fastslå hvilke egenskaper og prosesser som støttes av observasjoner, hvilke som har godt begrunnede vitenskapelige forklaringer, og hvilke som krever videre filosofisk og ontologisk analyse.
Den funksjonelle innretningen av menneskets evner blir et eget undersøkelsesområde.
Mennesket kan bruke kunnskap og tilegnede evner ikke bare til å opprettholde sin egen eksistens, men også til å skape goder, bidra til andre menneskers utvikling og omforme omgivelsene.
I konseptet til Creative Causality Research Center betraktes utfoldelsen av det indre potensialet i menneskets vesen som målet for menneskets eksistens, mens utviklingen til et selvstendig subjekt for skapende kausalitet betraktes som dets mulige formål.
Vi må imidlertid skille mellom et mål som mennesket selv bevisst velger, de funksjonelle mulighetene som ligger i menneskets natur, og et antatt opprinnelig fastlagt formål.
Det sistnevnte kan ikke anses som fastslått utelukkende fordi de tilsvarende evnene finnes.
Resultatet av undersøkelsen bør være en dypere forståelse av den menneskelige fornuftsevnens natur, betingelsene for utviklingen av en selvstendig personlighet og mulighetene for skapende virksomhet.
3. Forskningsmetoder og prinsipper
Det finnes ingen enkelt universell metode som kan anvendes på samme måte på alle spørsmål ved undersøkelsen av så ulike sider av menneskets eksistens.
Den anatomiske organiseringen kan undersøkes ved direkte observasjon, målinger og eksperimenter. Menneskets opprinnelse krever sammenstilling av historiske og biologiske kilder og funn. Psykiske prosesser studeres med atferdsvitenskapelige, psykologiske og nevrofysiologiske metoder. Spørsmål om vesen, kausalitet og formål krever også begrepsmessig og logisk analyse.
Forskjeller mellom metodene må imidlertid ikke føre til forskjellige krav til konklusjonenes pålitelighet.
Et grunnleggende prinsipp for arbeidet er å skille systematisk mellom observerte fakta, fortolkningene av dem, foreslåtte årsaksforklaringer og de konklusjonene som faktisk følger av det foreliggende grunnlaget.
Hver hypotese som vurderes, må bedømmes etter evnen til å forklare etablerte fenomener, være forenlig med pålitelig kunnskap, gi etterprøvbare konsekvenser og tåle sammenligning med alternative forklaringer.
Det er særlig viktig å undersøke om årsaksforklaringen er fullstendig.
Å påvise en lovmessighet avdekker ikke alltid årsaken til at den eksisterer. Men mangelen på en kjent forklaring gir heller ikke grunnlag for automatisk å godta en hvilken som helst alternativ hypotese som sann.
Dersom det ikke finnes tilstrekkelige faktiske data til å underbygge en påstand, må den beholde status som antakelse eller åpent spørsmål.
Når matematiske modeller brukes, må det tas hensyn til at en kvantitativ beregning bare er pålitelig i den grad dens utgangsdata, forutsetninger og valgte beskrivelsesmåte er begrunnet.
Sammenhengen mellom de ulike forskningsretningene må sikres gjennom felles krav til logisk konsistens, etterprøvbarhet og tydelig skille mellom kunnskapsnivåer.
En slik tilnærming gjør det mulig å bevare metodologisk upartiskhet uten kunstig å likestille bevisstyrken til ulike forklaringer.
4. Forventet resultat og utviklingen av et helhetlig menneskebegrep
Det endelige målet for det foreslåtte forskningsprogrammet er å utvikle et begrunnet, helhetlig begrep om mennesket.
Det er ikke tilstrekkelig å innhente enkeltstående opplysninger om organismens opprinnelse, dens fysiologiske muligheter, psykiske prosesser og fornuftsstyrt virksomhet.
Vi må fastslå hvordan kunnskapen som oppnås, henger sammen, hvilke forbindelser mellom fenomenene som undersøkes, er bekreftet, og hvilke spørsmål som ennå ikke har fått noen tilstrekkelig forklaring.
Det er særlig viktig å skille mellom den allmenne menneskelige naturen og de individuelle formene den kommer til uttrykk gjennom.
En definisjon av mennesket må ta hensyn til egenskapene som forener medlemmene av menneskeslekten, uten å redusere individualiteten utelukkende til forskjeller i biologisk oppbygning, tilegnet erfaring eller atferd.
Den må også ta hensyn til menneskets evne til å utvikle seg, tilegne seg nye egenskaper og bevisst delta i omformingen av betingelsene for sin egen eksistens.
En helhetlig definisjon må imidlertid ikke bli en opplisting av alle kjente menneskelige egenskaper.
Oppgaven er å uttrykke de mest vesentlige grunnlagene som karakteriserer mennesket som et særegent levende vesen, og fastslå forholdene mellom disse grunnlagene.
Hvis forskningen gjør det mulig å begrunne naturen til menneskets fornuftsevne og subjektivitet, må de tilsvarende påstandene inngå i definisjonen. Hvis enkelte spørsmål forblir åpne, kan de ikke erstattes av antakelser framstilt som etablerte fakta.
Det videre arbeidet bør dermed føre til utviklingen av et sammenhengende kunnskapssystem som omfatter menneskets etablerte egenskaper, lovmessighetene for dets organisering, begrunnede forklaringer på opprinnelsen, utviklingsmulighetene og grensene for de eksisterende forestillingene om dets natur.
På dette grunnlaget blir det mulig å gå systematisk fra det generelle menneskebegrepet til særskilte undersøkelser av menneskets fysiologiske, psykologiske og subjekt- og viljesmessige organisering, og deretter til undersøkelser av hvordan menneskets personlighet dannes og utvikler seg.
Det viktigste resultatet bør ikke være en endelig stadfestelse av en på forhånd valgt oppfatning av mennesket, men en definisjon av dets natur der hver vesentlig påstand har et klart grunnlag, en fastlagt betydning og en tilsvarende grad av pålitelighet.